KNA Varna med et meget bra arrangert stevne som klart kvalifiserer til Terningkast 5. Eneste grunn til at det ikke ble en sekser denne gangen var parkeringen som var lagt til "Ytre Enebakk", og for å gjøre det helt klart, undertegnede er mekanikker og ikke orienteringsløper, så her var det allllllt for langt å gå. Når vi er ferdig med kritikken så var stevnet som sådan en perle som kan måle seg med KNA Klepp på de aller fleste områder .At været i tillegg satte førere og ikke minst mekanikere på en skikkelig prøve gjorde sitt til at stevnets  underholdnings faktor ble meget høy. Trening på fredag med bra feste og fint vær, samme fine været på lørdag morgen, for så å endre seg til det reneste skybrudd utover lørdagen, mens man på søndag virkelig fikk sydlandske temperaturer og ikke minst et skikkelig godt feste i banen. Premieutdelingen  MÅ BARE NEVNES , Labergkrans til alle vinnerne med sjampanjesprut og "Ja vi elsker" var egentlig det endelige kronen på verket denne helgen. Et Bra jobbet "gutter" til Don Corleone og resten av staben. 
Formel Micro ble tilslutt vunnet av Anders Andre Engen fra M+S foran NMK Trøgstad's lokale stjerne Erik Mellegaard.med Lasse Liabø fra NMK Grenland på tredje.
Formel Mini ble et durabelig oppgjør med alle verstingene innblandet, anført av Anders Amundsen. Finalen ble en skikkelig triller, og over mållinjen skilte det kun 1,7 sekunder mellom de seks første. At samtlige mekanikere (inklusive undertegnede) bommet på forgasserinstillingene var tydelig for her gikk det skikkelig varmt etter et par runder. Den som "bommet" minst var Audun "Skoda" Larsen som kjørte fortest i finalen med endte opp på en sjette plass. Seieren gikk til Bjørn Vidar Brynildsen som var 0,16 sekunder føre Andreas Brenne med Kim Nordvang på den siste pall plassen med Rene Svendsen på fjerde og Anders Amundsen på femte.
Formel Yamaha er som vanlig en spennende klasse, men det var vel ingen spesiell sensasjon at det var Tor Eivind Støten som briljerte innledningsvis. Nå satte riktignokk Stian "The Snake" Paulsen ny banerekord, men et kjedebrudd i innledende satte en midletidig stopper for videre fremfart. En som virkelig "blomstrer" denne sesongen er "Tommy Motors" Bjørnland. Tommy som bandt venner kalles Tommy tiger'n ligner vel like mye på en tiger som undertegnede ligner på Arnold Schwaertzenegger? men på banen har Tommy virkelig tatt steget opp til de "store" gutta. Finalen ble en meget spennende affære, langt mer spennende en det den godeste TES satte pris på for etter kjedebruddet i innledende så hadde Paulsen 7 spor, mens TES som master sin vane tro prøvde å stikke fra start. Nå gikk ikke det for både Tommy og "Norges lengste" Marius Skavås hang på som klistrer. Stian som absolutt ikke hadde avskrevet muligheten til å "ta skalpen" på TES satte av gårde i et forrykende tempo å klarte ganske raskt å innhente tettrioen med TES, Tommy og Skavås. En etter en ble passert og for en gags skyld så måtte Støten se seg "dyttet" ned fra tronen som kongen av Varna. Resultatet ble Paulsen foran TES med Tommy på tredje og Marius på fjerde. Alle de fire første med JP Racing motorer om med beste rundetid og banerekord av Stian "The Snake" Paulsen. Tor Eivind lovet at dette skulle "hevnes" og "vi" venter spent på neste oppgjør.
Sport 2000/Rotax Max så lenge ut til å bli Runar Hennriksen som virket meget sterk innledningsvis. Men av en eller annen grunn så ble "plutselig" Runar  veldig fridluftinteressert og dermed var det duket for "Wild Card" fører Toralf Trondsen med Irene Holmberg på andre og KNA Solør's Roymond Aaserud på tredje i et felt som kun telet 5 førere.
ICC så lenge ut til å bli "som vanlig". Roger Rui og deretter resten av feltet. En som har kjørt bedre og bedre denne sesongen er Nils "Thorvald" Aamodt som med en kropp som ser ut som om den er "importert fra en sultekatastrofe i Afrika" bare kjører utrolig bra. Hvor denne "skranglete" fyren får krefter fra til å kjøre så fort i så mange runder i et kjøretøy som krever så mye er meg en gåte, men fort kjører'n. Finalen så lenge ut til å bli en kopi av alt vi har sett tideligere denne sesongen med Roger'n ut som en kanonkule fra start, men denne gangen med "Thorvald" på hjul. Rundt midtveis i finalen skjer det som er nesten utenkelig for oss som har fulgt med i ICC. "Thorvald" smetter forbi Roger og vinner finalen deretter med en langside?? til Roger med Espen Schwabe på tredje. Vi burde kanskje innføre bokkmakere i kart for dette hadde gitt meget høye odds..  
ICA/J med et felt på 11 kjørere må sies å være meget bra på et løp som ikke telte i noen av de to cupene. Mats Franer viste vinnertakter innledningsvis med en like stabil Jonas "Adler'n" Ingebretsen  på andre. Det var også disse to som utgjorde første rekke i finalen men bakfra kom det en fyr som absolutt ikke hadde noen respekt for verken Mats eller "Adler'n" nemlig Eyvind Brynhildsen som virkelig hadde "fyr på peisen". "Adler'n" "datt litt av lasset" mens Eyvind og Mats virkelig kjempet om seieren. Eyvind ledet til siste runde hvor en meget rutinert Mats meget elegant "smatt" forbi. Nå hadde tydeligvis Mats skikkelig respekt for Eyvind for i siste sving ut på langsiden så valgte Mats og kjøre et utrolig trangt spor noe som resulterte i at Eyvind fikk en gratis sjanse som han tok meget godt vare på å vant med et par centimeter til Mats med Jonas på tredje. Det virket ikke som pappa Per var direkte missfornøyd etter seieren, og der og da så hadde han sikker vært enig med meg om at sån dærre Rally med en haug gamme kæller i Amazoner oppe i skauen er trøtte greier sammenlignet med kartracing.
Formula A var helgen hovedklasse og det definitive høydepunktet denne helgen. Med 22 man til start så var spenningen stor foran en forventningsfull å nervøs skare av foreldre og mekanikere. Undertegnede hadde på forhånd en sikker vinner på papiret i Stian Sørlie, men bak Stian var det mange muligheter med førere som i første omgang Kevin Johansen, Anders "Waldorf" Hansen, Marius "Bakern" Evensen, Erik og Erik, Mats "Max" Ingier og ikke mist PS teamet's Einar Lie som teamet hadde "kaste" inn som "ekstra" forsterkning. Noen stor spenning om hvor seieren skulle ende var det vel egentlig ikke da Stian beviste at han er Norges gjennom tidene beste Formula A kjører ved å vinne finalen "ganske" komfortabelt, men bak Stian var det langt mer spennende. Kevin viste som vanlig gode takter i et "verktøy" som neppe var kjøpt brukt på Fretex. "Max" Ingier beviste også innledningsvis at regnvær er noe han er spesialist på, å ønsket sikkert regnvær i finalen, noe det ikke ble, men en fjerde plass var absolutt respektabelt av "Max". "Waldorf" var plaget av små tekniske problemer hele helgen og bør vel se seg brukbart fornøyd med en sjette plass, selv om ambisjonene var mye høyere. Marius "Bakern" fikk ikke utstyret til å virke slik han ønsket å så på femteplassen som et nederlag, noe også undertegnede gjorde siden Marius var en av mine favoritter til en pallplass. Erik Kristiansen kjørte som vanlig meget fort, og med startspor fire i finalen burde alt være lagt tilrette for en pallplass for Erik, men Racing er 80% nedtur og 20% opptur og denne finalen ble dessverre for Erik en del av de nevnte 80%. Einar Lie var absolutt å regne med i finalen, kjørte som en Gud å passerte Kevin på andre plass, å så ut som han hadde tenkt å hente inn Stien, men så var det disse 80% igjen, for innsuget til Einar knakk av og det var bare å prøve å komme seg til mål. En som tradisjonen tro "snek" seg ubemerket gjennom de innledende heat var Erik Hellum. Nå er ikke regnvær Eriks favoritt føre og det beviste "LilleNils" på lørdag. I søndagens prefinale kom det føret som passet Erik perfekt, og om det var undertegnedes "pep talk" før finalen som gjorde susen vet jeg ikke, men Hellum Teamet hadde gjort en perfekt jobb med utstyret og Erik kunne med meget god kjøring sikre seg en ny pallplass i et NM. Team sjefen sjøl "Store Nils" måtte denne gangen innrømme at det var en "liten" klump i halsen når Ja vi elsker ble spilt, og undertegnede anslo raskt klumpen til å ligge i størrelsesorden "normal vannmelon". At Kevin tilslutt berget andreplassen var vel egentlig rettferdig i den grad racing er rettferdig, for Kevin kjørte fort både på regn og på tørt, og i tillegg så var nok Kevin tippet som sølvvinner av de fleste foran dette løpet. At det gror bra i norsk kartracing var dette NM'et en god indikasjon på, og jeg velger å tro at NBF's elitesatsing er en medvirkende årsak. Spesielt var det også at pallen besto av tre forskjellige ramme merker og tre forskjellige Team.