Med Nordisk mesterskap på Rudskogen friskt i minne så går vel neppe dette arrangementet inn i historien som det mest vellykkede KNA Varna har prestert, og det spørs om ikke noen og enhver må "gå i seg selv" etter denne lørdagen. Banen viste også at noen justeringer kanskje er berettiget på sikkerhetssiden når det gjelder dekkbarrierer.  Det var ganske tydelig at 100 kg. kart mot en stabel "massive" lastebildekk var "rått parti" med tilhørende skader, og er det noe "vi" absolutt ikke vil ha så der det skader. At "heatene var kortere en tidkjøringen" vitner vel om at denne typen løps arrangementet  begynner å bli noe bortimot en parodi på hva asfalt racing egentlig skal være , men når det er sakt så var været av en slik karakter at det virkelig inviterte til store førerprestasjoner, og undertegnede kunne sammen med en stor skare iverige (og våte) tilskuere bevitne utrolig mange spennende oppgjør og masse god underholdning på banen. Så et soleklart terningkast seks for førerne, og en ludobrikke for arrangementet denne gangen.
Formel Micro så på papiret ut til å bli et oppgjør mellom "Basti's" og "Kong Olav" noe som tilslutt også skulle bli tilfellet. Basteviken kom til finalen ubeseiret mens Olav Opås og "Martina" Kjær hadde 5 poeng hver. Finalen ble en oppvisning av "Basti's" og  "Kong Olav " som "lå på hjul" gjennom hele finalen med "Marina" på tredje. "Basti's" ble også helt fortjent kåret til "Løpet's profil". 
Formel Mini var på forhånd langt mer åpent en Formel Micro med mulige vinnere som Larsen, Brenne, Brynildsen, Jæger, Nordvang og ikke minst Anders M. Amundsen, men det var "Motorola" Jæger som spilte førstefiolin det meste av dagen med resten av feltet på meget betryggende avstand. Finalen virket også å bli en ren oppvisning av "Motorola" som forsvant fra feltet i ren oppvisnings stil på de første rundene mens Kim Nordvang så ut til å sikre seg en andre plass. Nå spilte været mange av førerne et "puss" i finalen, for under dagen så varierte det fra regelrette skybrudd til neste tørt, og med en raskt opptørkende bane i finalen så var "Motorola" den første som fikk merke at regndekk med mye lufttrykk ikke samarbeider særlig bra med tørr asfalt. Dermed raste han bakover i feltet mens Kim var klar til å overta ledelsen, noe som ikke ble særlig aktuelt da en fører som ble tatt igjen med en runde ikke fikk blå flagg og dermed sendte Nordvang ut i geografien. Nestemann på lista var dermed overraskelses mannen Tor Rismyhr fra NMK Larvik som kunne innkassere en seier med en stormende Bjørn Vidar Brynildsen på andre og med en ny overraskelse på tredje nemlig Ken Amundsen som i likhet med Rismyhr kom til finalen med "lomma full av poeng".
Foremel Yamaha ble "litt" av en "skue" da de fikk noen skybrudd i innledende heat som nærmest krevde båtførerbevis isteden for kartlisens.  Tre mann utmerket seg i starten av løpet med Tommy Bjørnland i spissen sammen med Kim Are Lerang og Dan Robin Enersen. Tommy ble offer for regnværet, han kort å godt overplanet og kullseilte til styrbord for å bruke de maritime utrykk som egentlig passer best. Den føreren som kanskje hadde de beste oddsene før løpet nemlig Stian "The Snake" Paulsen som i fravær av Tor Eivind Støten så ut som det sikreste kortet. Nå gjorde Stian et kjempe dårlig tidkjøring å måtte starte langt bak i feltet, og en kjempesnurring på første runde gjorde ikke akkurat saken noe bedre. Men "The Snake" er ikke den som gir seg så lenge det er en mikroskopisk mulighet, og han gjorde noe som må beskrives som en umulig prestasjon fra bakenfor siste plass kjørte han seg opp til femteplass med en rundetid som var 1,5 sekunder bedre en Dan Robin som vant heatet. En annen fører som kjørte sterkt var Kim Kr. Humborstad og sammen med de tre forannevnte så var det klart at det var mellom disse det skulle "stå". Faktisk så var alle fire kommet seg gjennom innledende med 5 poeng "i lomma" slik at det var tidkjøringen som bestemte startsporet på de fire første??. Finalen ble et tildels lureløp fra Paulsen s side, som la seg rolig på tredje plass og overvåket Lerang og Enersen som kjempet om ledelsen. Etter noen runder bestemte tydeligvis Paulsen seg for at nå var det på tide å begynne å kjøre løp, stakk forbi begge to og sikret seieren med et par raske runder, mens Dan Robin desperat prøvde å passere Lerang som med en motor som ikke dro snerken av kakaoen kjørte imponerende fort og sikret andreplassen foran Enersen, med Roger Nilsen på fjerde,  Trond Raugstad på femte, og overraskelsen mannen Roger Kristiansen på sjetteplass.
ICA/J virket ganske åpent når det gjaldt hvem som skulle vinne men undertegnede holdt en "liten knapp" på Kjær, Krohn og Franer.  Nå var det Anders Krohn som kjørte sterkest innledningsvis sammen med Kristian Andresen og Mats Franer, mens Kjær, Ingebretsen og Brynhildsen ikke så ut til "å holde mål". I finalen så det ut til å bli samme "leksa" som på det første løpet på Varna. Mats Franer spilte førstefiolin uten å tillate de andre kjørerne å stemme en ukulele en gang, MEN så var det de berømte 80/20% igjen, og denne sesongen har Mats og Arild virkelig fått erfare at 80% uflaks er svinaktig mye uflaks, for etter 10 runder i overlegen ledelse så mister Mats kjedet å dermed er han turist. Dermed er det Anders og Anders og Kristian pluss "Adler'n" som skal gjøre opp om topplassene. Nå så det ut som Kjær og Krohn skulle fikse dette sammen med "lille Andresen for "Adler'n" virket temmelig "søvnig" der han lå å søndagskjørte på fjerde flass, men plutselig virket det som om han oppdaget at det var kartløp han drev å kjørte. "Adler'n" våknet ca 12 runder for sent, men andre plass var vel mer en det pappa "Tore på sporet" kunne forvente etter det som ble vist innledningsvis. "Bare" tredjeplass på Anders Krohn var vel litt i underkant etter den kjøringen  Anders viste tideligere på dagen.
I ICA så alt ut til å være helt som "normalt" etter tidkjøringen. Kvalik kongen Kevin Johansen hadde som vanlig plassert Tony/Vortexen på toppen. Nå var det ikke Kevin men en annen Tony fører som virkelig sto i ramma innledningsvis, nemlig Marius "Bakern" Evensen sammen med Hellum teamet's Erik "Myran" Kristiansen. Det var disse to som sto i første rekke når finalen startet, men da hadde tydeligvis Kim Rune "sortert ut" Tony'n til Kevin for her var det ingen tvil om hvor seieren skulle havne. Kevin vant med 8 sekunder til Erik og 14 sekunder til "Bakern" med André Falkenhaug" på fjerde og Dan Pettersen på femte. Men folkens det var en annen kjører som kjørte meget fort i finalen nemlig Fredrik Kyrkjebø som "satte" den tredje beste tiden!!!. Hvorfor er ikke du på pallen da Fredrik???.
 I ICC klassen var det ikke akkurat "fylt til trengsel" på startplata, men spenning det ble det så det holdt. I tillegg til Einárrr og Roger'n så imponerte Tomas Erlandsen og Kim Møller (igjen). Tomas så ut til å kunne kjempe med Roger'n innledningsvis og muligens knipe en andreplass i et "heldig øyeblikk", for Einárrr var det ingen ting noen kunne gjøre noe med. Roger'n prøvde alt inklusive en av sine berømte kanonstarter i finalen hvor Einárrr sto som parkert, men ikke engang det hadde noen innvirkning på sluttresultatet for her var det kun Lie/Tony/Vortex som gjaldt. Tomas tok i det han maktet i finalen, men Kim Møller ble et nummer for stor å tok tredjeplassen foran Tomas. Skuffet litt denne gangen gjorde "Tofte" og Thorvald som vi vet kan bedre en det som ble prestert i finalen.
Rotax Max (og Sport et par tusen) var en av de største klassene denne gangen, og det er synes klart at Rotax er kommet for å bli, og at "konseptet" tiltaler flere og flere. Kongen av Rotax Max de siste årene Bjørn Gravdahl med "kronprinsen" Tor Eivind Støten var de to det handlet om denne gangen sammen med Steinar Owsinski. Etter de innledende rundene så så det faktisk ut som om den godeste Gravdahl kunne få problemer med å vinne denne gangen: Steinar var den som kom til finalen med minst poeng, mens TES. kun hadde et poeng mer. Begge hadde kjørt fra Gravdahl i innledningen, og Bjørn's  sjefsmekanikker Gravdahl "senjår"  vurderte faktisk om han var nødt til å kontrollere tennpluggen for første gang i år, men avsto da han mente at Rotaxen skulle gå minst 8 løp uten å skru ut tennpluggen. Nå viste det seg at "gammern" hadde rett for Bjørn "dro av gårde" i finalen med TES. på slep og var i prinsipp ikke særlig hardt truet da TES tydeligvis hadde mer en nok med å henge på til mål. Steinar ble sakte men sikkert lenger å leger etter de to, og vi begynte faktisk å lure på om han skulle få problemer med å berge tredjeplassen, for bakfra kom Per Roger Hansen som en kanonkule på sliks mens resten kjørte på regndekk. Nå var sikkert Steinars glad at det var så få runder i finalen, for Per Roger rakk aldri frem, for med rundetider som var 2 sekunder bedre en Steinar hadde dette vært temmelig rått parti.