KNA Varna's Høstfinale ble selv med noe mindre deltagelse en det vi er vant til å se på løp i år et meget underholdende løp. Høstfinalen er på sikt tenkt å bli et arrangement på lik linje med DM revansjen og lignende løp som på en måte markerer avsluttingen på  kart sesongen. Etter å ha oververt løpet på Varna så er det bare å slå fast at det fortsatt er de nasjonale klassene som står for den beste "underholdningen". Nå hadde undertegnede i forkant av løpet på Varna etterlyst endringer og fornyelse på anlegget, og ikke minst tiltak for "senior medlemmer". Nå er tydeligvis ikke styret i Varna "redde" for å ta utfordringer på strak arm, for som bildet viser stilte klubben et  "kjøretøy" med tilhørende reservert parkering til disposisjon for undertegnede. "Raserbilen" "går" i klassen Råtass Max 125 hvor 125 ikke står for sylindervolum, men for maksimums alder på føreren. Det må i "sakens anledning"  rettes en stor takk til en 95 årig dame på Åreknuten Aldershjem som i Motorsportens tjeneste lånte ut raserbilen og dermed ble sengeliggende hele helgen. Det er så man blir rørt til tårer når man ser at ingen oppofringer er for store blant  de eldre i Norge når det er snakk om å gi oss motorsportsutøvere de råeste som er å oppdrive innen moderne rasingteknologi.

 

I Formel Micro savnet vi "Kong" Olav Opås og resten av Solør "mafiaen" til start, men isteden dukket det opp tre svenske førere som kunne gi "Lille Bastis" en kamp om seieren. Det skulle vise seg ganske rasket at det skulle stå mellom svenske Marcus Granquist og Basteviken, og at resten av feltet ikke var helt i samme klasse denne dagen. "Lille Bastis" og "Grankvisten" kom begge til finalen med en seier og en andre plass hver. Finalen ble en oppvisning i topp underholdning med stadige skiftninger i teten,  men til alle Basteviken fans store skuffelse så var Marcus først over mål, med Basteviken på andre og enda en Svenske på tredje nemlig Simon Molin. Nå kan Basteviken trøste seg med at han hadde finalens desidert beste rundetid over 0,3 sekunder tilgode på Marcus.

 

Formel Mini ble rene klubbmesterskapet med de fire første fra KNA Varna. Best innledningsvis var Audun "Skoda" Larsen og "Motorola" Jæger med Andreas Brenne som en skygge bak de to kjørerne.  Nå hadde Jæger litt å bevise siden han tapte det forrige løpet på Varna etter å ha ledet det meste av finalen men falt bakover  pga. feil dekktrykk. Til start i finalen var det "Skoda" Larsen som sto i Poole med "Motorola" på andre, Brenne på tredje fulgt av Bjørn Vidar Brynildsen og Ken Amundsen alle fra hjemmeklubben. Nå skulle det gi en rimelig god forsikring om at det i Varna er mye "spennende" på gang med tanke på fremtidige "stjerne". Tilbake til finalen så ble det et skikkelig "lureløp" med "Skoda" først "slepende" på Jæger og Brenne. Det var tydelig at Jæger kun lå å ventet bak Larsen mens Brenne tydeligvis ikke hadde det lille som trengtes for å passere noen av de to, men det hadde Jæger, for to runder før målgang kom den perfekt "timet" forbikjøring og dermed var seieren sikret med "Skoda" Larsen 93 tusendels sekund bak!! og med Brenne på tredjeplass. De tre første var en liten klasse  "vassere" en resten denne gangen hvor det på den raskeste runden i finalen kun skilte 39 tusendels sekund mellom de tre første dem.

 

Formel Yamaha var fryktelig dårlig besøkt denne gangen, i hvert fall i forhold til hva vi er vant til. Nå kom det inn et "Wildcard" denne gangen som virkelig satte "spiss" på klassen, nemlig Stian Sørlie som tydeligvis er så "Kjørekåt" at han griper enhver sjanse til å konkurrere. (det er kanskje en av grunnene til at han er så god???) Nå skulle det vise seg det Formel Yamaha ikke var det letteste unge Sørlie har prøvd seg på, for det er nemlig langt fra en PDB. preppet Parilla på Gul Vega til en 15 hk. Yamaha på 4  ishockey pucker. Nå fikk Stian fikk bedre "tak" på kjøringen etter hvert og sluttresultatet ble ganske imponerende. Innledningsvis så var det en lettere sjokkert tilskuergjeng som kunne konstatere at det var 16 kilo for tunge (og nesten 1 meter for lange) Marius Skavås som var "værst" med Mads Aasvik, Dan Enersen, Stian Sørlie og Tomas Hauge på de neste plassene. 
Siden de innledende heatene ble kjørt på våt bane så var de fleste "forståsegpåere" sikre på at når det tørket opp så var Skavås sjanseløs på sliks med så mye overvekt, men der tok de stygglig feil. "Langemann" Skavås stakk fra Pole å ledet finalen meget komfortabelt i mange runder før motoren trøtnet. Bakfra kom Mads som virkelig hadde "fyr på peisen" å passerte en meget fortvilet Skavås som også ganske raskt ble innhentet å passert av Stian Sørlie og Dan Enersen.  Enersen lå lenge bak Stian å var tydelig litt reservert, men bestemte seg tilslutt for at her fikk det være nok med respekt, passerte Stian å tok andre plassen, bak Mads Aasvik med Stian på tredje og en fortvilet Skavås på fjerde.
Intercontinental A/Junior ble et stort Franer show, hvor man fikk en oppvisning i kartkjøring.  Mats er når alt fungere helt i en egen klasse her hjemme, og ledet til tider så mye at det var bare å kaste stoppeklokka å finne frem kalenderen. "Lille Brynhild" og "Adler'n" skal ha ros for at de prøvde å henge på, men fant ut at det var helt umulig når Mats er i det slaget. Underholdningen ble i stedet kampen om andre plassen mellom Eyvind og Jonas hvor Jonas trakk det lengste strået med Eyvind på tredje.  De to kjørerne var så jamnkjørte at ved en kontroll av rundetidene etter finalen så viste det seg at Jonas kun var utrolige 8 tusendels sekund raskere en Eyvind.

 

Intercontinental A Ble med unntak av kvalifiseringen noe av en spesiell skue. Tradisjonen tro så vant selvfølgelig Kevin den for "gud vet hvilken gang". Men... "en eller annen" bestilte sludd i de innledende heatene og det gjorde saken langt mer spennende. De så ut som om det var "Bakern" og Andre Falkenhaug som mestret det føret best, men Falkenhaug fikk smake 80/20 % denne helgen (pappa Falkenhaug påsto hårdnakket at det var nærmere 90/10) og dermed var det duket for to solide heatseire til Marius.  Marius startet finalen fra beste spor og prøvde å stikke rett fra start, men på andre runden med hele feltet på slep så mister Marius slangen på vannpumpa med det resultatet at hele feltet bak med unntak av Dan Pettersen gjør et ufrivillig besøk ute i skogen. Dette ga selvfølgelig Marius et skikkelig forsprang på Dan og resten av feltet, men ikke engang en Vortex motor går 14 runder uten vann så for å komme til mål var Marius nødt til å slakke av på tempoet. En som ikke slakket på tempoet (eller noe annet for den saks skyld) var Dan som fyrte for fult å passerte en frustrer Marius, som gjorde sitt beste for å berge andreplassen med en motor som tydeligvis ikke likte seg uten kjølevann.. Bak de to så var det nykommeren i klassen Stian "The Snake" Paulsen som var raskest ute av skogen med Kevin på en fjerde. Nå var det nok litt mye forlangt at Paulsen skulle klare å holde den superrutinerte Kevin bak seg i 12 runder, og ganske riktig så passerte Kevin etter noe runder Paulsen å kjørte inn til en tredjeplass. Men dagen mann var definitivt Dan Pettersen og en meget fornøyd Raymond "Don Corleone" Pettersen kan sette en ny motor på "vinnerhylla"

 

Intercontinental C var Nils "Thorvald" Aamodt sin dag fra start til mål. "Thorvald" var på ingen måte overlegen, men han var sikker som fjell denne dagen. Den som egentlig overasket mest var Tommy Langrind som sto i nest beste spor i finalen. Ole Kristian "Tofte" Tofteberg som har kjempet med "Thorvald" i hele år  var en av flere som fikk smake 80/20 denne helgen og endte tilslutt sist i finalen. En sikker seier til "Thorvald" og en meget glad mekanikker kastet Felleskjøps lua i ren glede, mens andreplassen gikk til Langrind og tredje til Espen Schwabe.

 

Spørt 2000 Feltet var rimelig lokalpreget, men meget gledelig så var det to kjørere som hadde tatt den lange turen fra vestlandet for å være med på sesong avslutningen, nemlig Ronny Jensen fra Hardanger, og Odd Erik Hauge fra Ålebyen. Dagen man var Alf Bjarne "Rossi" Rosseland som virkelig har smakt 80/20 denne sesongen og som absolutt fortjente seieren. "Rossi" var aldri truet, vant alle heat og finalen som han ville, mens Rune Mikkelrud så ut til å være en mulig kandidat til andreplassen. Nå viste det seg at Toralf Trondsen ikke brydde seg noe om Runes kandidatur på andreplassen, for Toralf kjørte kjempe bra i finalen og henviste Rune til tredje. (du har vel ikke kjøpt drivstoffet ditt på 20 liters kanner på Svinesund vel Toralf ???)