Årets andre Giga nasjonal ble arrangert på Evje i et aldeles strålende vær, og med et stort knippe meget dyktige kjørere på plass i alle klasser så må man kunne si at underholdningsverdien og de sportslige prestasjonene gjorde dette til årets hittil beste stevne. Etter å ha overværet finalene i Giga Internasjonal på Varna tideligere i måneden så må undertegnede med ”hånden på hjertet” fastslå at de nasjonale klasser er ett par ”hakk” råere en de prestisje tunge CIK klassene. Nå må det understrekes at banen på Evje innbyr til tette og underholdene heat. At banens plassering og ikke minst værforholdene i særdeleshet denne lørdagen gjorde dette til topp underholdning. For de litt uinnvidde så ligger banen så høyt over havet at dette i utgangspunktet gir litt andre forhold en de fleste lavlands baner, og i tillegg så var barometertrykk og luftfuktighet blandet med banen høyde over havet en sterkt medvirkende årsak til at det i enkelte heat så ut som man arrangerte kretsmesterskap i motortrøttning.

 

Formel Micro var som vanlig meget spennende og undertegnede med ”ny” JP Racing motor til Kim Erik Fredheim som hadde forhåpninger om en pallplass denne helgen Nå viste det seg at mannen å slå i denne klassen fortsatt er Marius Nakken som fikk meget god konkurranse i finalen av Thor Gunnar Hagen, Martin Tveter og tideligere nevnte Fredheim som var den eneste som fikk se 43 tallet i finalen. Denne finalen tegnet tidelig til å bli dagen triller og spenningen var helt på topp om hvem som skulle ta de tre plassene på pallen. At Marius skulle stå der var rimelig sikkert men resten var spennende gjennom hele finalen og over mål skilte det kun 0.6 sekunder mellom de fire første!!!!!. Med Marius først fulgt av Thor Gunner med Martin på tredje og Kim på fjerde. Hvis bildene er litt uskarpe så skylde det at undertegnede ”skalv av spenning” det meste av finalen.

 

Formel Mini har denne sesongen egentlig kun handlet om to førere den ene på hjemmebane denne gangen nemlig Tomas Eidjord og Joakim Aasgaard. Nå var det også de to som delvis dominerte innledningsvis, men med en halsende Finn Erik Rismyr og ikke minst Ayla Ågren rett bak. Det var også de fire som det til slutt handlet om i finalen hvor det meste handlet om motorer som var så syke av drivstoff mangel at de neste kastet opp i enden på langsiden. (heretter kalt Evje syken) Joakim startet som master med helt klare intensjoner om å demoralisere resten av feltet med en såkalt Senna start. Nå viste det seg ganske raskt at han hadde en motor som fikk Evje syken nesten på første runde og dermed var det duket for Tommas som raskt stakk til tet og skaffet seg en liten luke til Joakim. Nå var som kjent ikke ”Adam lenge i paradis” og det var ikke Tomas heller for på runde 5-6 så fikk også hans motor Evje syken og dermed så ble han ganske raskt opphentet igjen. Bak disse to så var det faktisk Rismyr og Ågren som kjørte med friskest motorer og hentet rolig inn de to foran kjørende.  Men på runde 9-10 så kom Evje syken til de to kjørerne og dermed så var alle de fire i teten plaget av akkurat den sammen syken. Spenningen var absolutt på topp de siste rundene, og med hånden på hjertet så var Joakims forbikjøring av Tomas på sluttet en prestasjon som det virkelig står respekt av. At Rismyr i tillegg var så nærme de to første at han i realiteten hadde samme mulighet til å vinne betydde tydeligvis ingen ting for Joakim, som vant med Tomas 65 tusendels sekund bak, og med Finn Erik Rismyr 79 tusendel bak Tomas., med Ayla på fjerde. Bak disse fire så må nesten storkjøreren fra tidligere år i Formel Micro ”Kong Olav ” Opås nevnes. I siste innledende omgang så satte unge Opås personlig bestenotering i  retardasjon. Undertegnede fant det dermed berettiget med en ”Lite Pauli ord” til unge Opås som fikk krystallklar beskjed om at hvis han ikke satte ”skikkelig fyr på peisen” i finalen så ville han befinne seg på deltagerlisten til kretsmesterskapet i Makramé knyting på Flisa neste helg. Nå var unge Opås forbausende lite interessert i å starte med Makramé, for i finalen så gjorde han en oppkjøring som det virkelig ”luktet fisk av”, og avsluttet på en meget sterk femte plass med tredje beste tid.

Formel Yamaha var kanskje den klassen som var mest åpen med tanke på pallplasseringene. En som helt sikkert var kandidat til en pallplass var selvfølgelig Kristian Andresen, mens det bak ham sto en lang kø av mulige kandidater. Etter innledende omganger så var listen av kandidater noe kortere, og besto i første rekke av Ove Mossige, Ståle Vollebeck, Kristina Kirkhus og Ken Amundsen i hovedtrekk. Finalen så etter de innledende heat ut til å skulle stå mellom Kristian, Ove og ikke minst Ståle som viste til tider strålende kjøring innledningsvis. Nå viste Ståle i finalen at det heller ikke var noe i veien med start kvalifikasjonene for han var meget raskt oppe i ledelsen, men den langt mer rutinerte Mossige tok
øyeblikkelig opp jakten og var snart forbi. Nå viste det seg ganske raskt at Ove’s motor  fikk Evje syken på runde 7 og dermed så det ut som om hans muligheter til å stikke fra feltet var over. Kristian var raskt på pletten for om mulig å gjøre kort prosess men hans motor fikk Evje syken på runde 9 og dermed ble dette en liten trio med småsyke motorer som kjempet nærmest side om side til mål, med Kristina og Ken Amundsen kjempende noen meter bak om fjerde plassen. Nå endte Ken utenfor banen  på runde 15 og ble stående, mens Kristina kunne fortsette inn til en Fjerde plass. Kristian kjempet til seg en liten ledelse på slutten og vant mens den godeste Mossige på neste løp anbefales å montere følgende skilt bak på sin racerbil ”Forbikjøring kan kun skje på høyre eller venstre side” med mindre han har tenkt å slutte å dele ut plasseringer til høre og venstre. Ove du er rasket!!!!! Å da skal du vinne!!!!!. Nå var ikke dramatikken helt slutt etter målgang for Ståle ble disket og dermed endte tilslutt Kristina på en tredje plass, med Kristian ”Høy og Halm” Andresen på første og Ove ”Snill gutt” Mossige på andre.

 

Production klassen var selv med sine 22 deltakere stevets minste klasse. Nå glimtet ”Trøgstad Bilkrozzer’s” med sitt fravær noe som gjorde at det kun stilte et fåtall med ”Diesel Daisys” (Biland) til start. Klassen ble dominert av hjemmeføreren Bjørn G. Gravdahl i de innledende rundene med Aleksander Istad i en ”Diesel Daisy” og Thor Christian Ebbesvik i enda en Råtaks på tredje kun noen små hundredeler bak Gravdahl. Irene Holmberg i stevnets eneste RM1 viste at dette verktøyet helt klart er klassen raskeste på en bane som Evje, men frøken Holmberg var litt for rattrusten etter et års ”mammaperm”, og demonstrerte tidvis  imponerende
kvalifikasjoner når det gjaldt å gjøre personlige feil. Irene endte til slutt på en 6. plass etter å ha kjempet en ganske tøff fight med Andre Falkenhaug, som til slutt endte på en noe skuffende femte plass. Du er absolutt bedre til å kjøre en det du viste her Andre, og som en lite gratis tips fra meg kan jeg innformere om at ”MC Donalds ikke er en helsekostfortetning”. Men fra kroppsbyggere og husmødre til de tre i teten som var i en klasse for seg i finalen. Bjørn startet fra Pole og tok teten i et klart forsøk på å stikke med en gang, men Istad forsvarte seg meget godt og ikke minst viste den godeste Ebbesvik at han hadde skumle hensikter. De tre kjørte så likt i finalen at det aldri skilte mer en 1.5 sekunder mellom de tre. Nå viste det seg at Både Aleksander med sin Diesel Daisy og Ebbesvik hadde mer ”å gi” på slutten mens Gravdahl så ut til å miste litt av futten. Thor Christian ”stormet” nærmest frem på slutten og tok seieren 1 sekund foran Istad med Gravdahl 15 hundredel bak på tredje og overraskelsesmannen Eivind Simensen på fjerdeplass i enda en Diesel Daisy.