Enda et løp med strålende solskinn og meget stor deltagelse i alle klasser. Nå var ikke alle klasser reppresentert så noen kjøring for ICA og ICC ble det ikke, men noen av disse førerne fant vi igjen i de nasjonale klassene. Meget gledelig var det å se den store deltagelsen i 125 Nasjonal og i ICA/Junior som denne gangen talte 9 førere. Det så lenge ut til at undertegnede skulle oppleve sitt første løp på 10 år i Elvedalen uten en eneste dråpe regn og at jeg skulle bli nødt til å trekke tilbake påstanden om at banen burde hete Regndalen og ikke Elvedalen, men heldigvis/dessverre (stryk det som ikke passer) så kom det en liten skur under finalen i ICA/Junior. 
 

Formel Micro var også denne gangen meget utrolig bra underholdning med mange bra fighter og mye tildels frisk kjøring, og man kan jo undres hvorfor det ikke er mulig å trekke inn publikum på våre løp, for dette MÅ DA VÆRE tusenganger bedre underholdning en foreksempel fotball.  Som du ser av bildet fra seiersseremonien så var det en total spreding av rammefabrikat denne gangen. Spredingen er også stor når det gjelder høyden,  for noen av disse førerne er så små at de nesten må løftes opp på seierspallen, men når hjelmen kommer på er størrelsen tydeligvis uten betydning, for i denne klassen yngler det av nye talenter store som små (mest små).

Formel Mini ble som vanlig tette fine fighter og en "nykommer" i klassen her hjemme som du kan notere deg navet på med en gang er "mannen" til venstre på bildet. Jonas A. Ingebretsen fra KNA Varna som har de siste årene har gjort livet "surt" for svenske kjørere. Fra en noe beskjeden posisjon etter kvalifiseringen avanserte Jonas oppover i feltet og endte opp på en meget sterk andre plass etter og ha luktet på førsteplassen flere ganger. Nå er junior .Ingebretsen oppvokst med en storesøster som heter Stine, og en far som driver lastebilverksted så man kan vel si at her kom fart og bensin kom inn med morsmelken (eller hva det nå var han drakk som liten) Jonas kjører forøvrig for det Svenske P.D.B. teamet som nærmest må regnes som et fabrikkteam. Hva blir det neste når 12-13 åringer kjører i fabrikkteam? Duskedamer i Micro??. En bra dag ble det for Swiss Hutless som vant også denne klassen.

 

 

Formel Yamaha handlet denne gangen kun om to førere når det var snakk om seier, men bak disse to var det langt mer spenning, kanskje mer spenning en enkelte satte pris på. Team Enersen på bildet med forsterkning av Marius "bakærn" var vinnerteamet denne helgen. En som var meget rask denne helgen var P.C.R. teamets Roger Nilsen som absolutt var på høyde med Dan Robin Enersen. At det i kart er kort vei mellom suksess og katastrofe var det flere eksempler på i helge, og kanskje er nettopp Dan Robin et godt eksempel på det med en andre plass fra løpet på Varna for så og ende på en plassering så langt ned i rekka på Evje at han måtte bruke kuleramme for og finne startsporet sitt i finalen for deretter å vinne i Elvedalen. To andre som fikk merke den korte veien var Tom Trana vinner André Falkenhaug og tredje plasserte Joakim Hansen som endte langt bak i feltet.

To jenter gjorde seg bemerket med meget sterk kjøring på Elvedalen. Lin Beate Kverkild (bildet) med en femteplass som like godt kunne endt på pallen og Ine Enersen (søster av Dan Robin) som kun har kjørt tre løp i Yamaha og har en 9 plass som dårligste resultat!!!!!.  Her er det tegn som tyder på at gutta  må begynne passe seg for "Girl Power" vi venter på første pallplassen med spenning, og spenning ble det i finalen hvor Dan Robin hadde mastersporet etter og ha vunnet de to innledende heatene. Dan tok starten men Roger var raskt forbi. Disse to stakk fra feltet og det sto klart at det var mellom disse to det skulle stå. Dan Robin kjørte disiplinert bak Roger og unngikk og vise seg frem på noe sted på banen. Taktikken var tydelig hvis klar, finne Rogers eventuelle svake punkt og smette forbi på den siste runden. Nå gjorde Dan Robin en personlig feil på den tredje siste runden og avgjørelsen så egentlig klar ut, men den gang ei for Dan Robin startet en kjempeopphenting og tok igjen Roger når det kun sto igjen en kvart runde av finalen. Med en kjempe sen innbremsing kom han seg opp på siden av Roger og ut av svingen var de to likt noe som resulterte et lite sammenstøt. Roger måtte gi tapt med noen centimeter og Dan Robin kunne kjøre over mål som vinner. Tredjeplassen gikk til en annen P.C.R. kjører Torgeir Bjørnland som kom sterkt i finalen. Petter Rolfsen med Kosmic sto for enda en sterk prestasjon og beviste at fjerdeplassen i Tom Trana ikke var noen tilfeldighet.

 

Formel ICA/Junior Ble glede for noe (se bilde) og frustrasjon og skuffelse for andre. Dan Pettersen som så ut som en mulig vinner denne gangen forsvant ut av finalen fra en sikker andreplass når en "liten regnskur" skapte vanskelige forhold i finalen. Ni førere på plass i klassen var bra og  avstand mellom de første og resten av feltet er ikke stor, så her kan det bli ganske jevnt og spennende utover i sesongen.

 

 

Dan Pettersen hadde for anledningen sikret seg Multi Norgesmester Simen Tvete som mekanikker. Denne kjekke gutten må da være alle pikers drøm eller hva??.

 

I Formel 125 Nasjonal var det definitivt Hermods dag. Etter og ha vunnet tidkjøringen og alle innledende omganger på en sikker måte var vi overbevist om at finalen var avgjort på forhånd. Nå viste det seg at Kong Hermod av Elvedalen skulle få følge "helt til døra" i finalen, men ikke en gang en fremadstormende Irene Holmberg kunne gjøre noe med de to første plassene. Irene gjorde forøvrig et helhjertet forsøk på og sette verdensrekord i små personlige feil denne helgen, og endte likevel opp på tredjeplass sterkt. 125 Nasjonal med et 20 tall førere er imponerende skue, og ikke minst god underholdning. Gutta er spesialister i å kjøre spor som ikke er beskrevet i noen lærebok som undertegnede kjenner till, så her er det mulig for en skrivekyndig å lage et nytt oppslagsverk om umulige og usannsynlige kjøremønster. I startene for 125 så hadde arrangøren for anledningen funnet  noen ekstra kjegler som de tydeligvis ikke hadde noen ledig oppbevaringsplass for, og valgte å plassere disse på startlangsiden noe som senere viste seg ikke å være den mest hensiktsmessige plassen, man valgte deretter kloklig å endre oppbevaringssted bra.

 

I Rotax Max dukket det opp et nytt talent som virkelig imponerte. Nå er ikke Robert Tømmerås ny i kartsammenheng for gutten har kjørt Yamaha i noen år, men dette var tydelig vis klassen som passet Robert. Ikke engang en meget friskt satsende Alex som kom rett fra seier i Ålesund klarte å hamle opp med "nykomlingen" fra Rennebu.